Mediterranean stubbornness



Jisses, det er lenge siden jeg har oppdatert noe her, et helt år siden for å være korrekt. Jeg føler det er mye som skjer innvendig. Jeg føler meg ung, levende og full av energi. Eventyrlysten tar overhånd. Så man har levd i et slags paradoks i over 2 år, med strenge regler og lite frihet. Det har vært heftig til tider og bare være fri, og ikke kunne være levende og til tider psykisk naken. Du vet når du er i ukjente omgivelser og vet ikke hva som venter bak neste sving, den følelsen er ukjennkjennelig noen ganger, men jeg vet den fortsatt eksisterer. Jeg har virkelig savnet å skrive, savnet å dele og bare savnet å være mitt gamle meg, og den personen er fortsatt eksisterende, bare vært på pause en stund. Herlighet livet er hardt og uforutsigbart til tider, og noen ganger gjør det vondt å kjenne på eksistens, virkelig. Det som får meg til å smile er at jeg fortsatt er veldig nsygerrig på omgivelsene mine, mennesker og verden, og som en kollega alltid sier til meg "Eventyret har så vidt begynt for deg"...man må bare være villig til å være oppdageren, noe som er skummelt og spennende på samme tid. Jeg var nettopp en liten tur i ukjente omgivelser bare for noen få dager for å få et annet perspektiv og et annet innput. En annen lukt, et annet språk og en annen luftfuktighet som tok hele sinne mitt med storm, herregud som jeg trengte det. Det var vondt å dra, ikke bare fra den mederianske brisen, men en person som også virket like lost på samme øy på samme tid.


Men det var vakkert, ekte og fint å være lost med noen sammen for en liten stund...



English

Jisses, it's been a long time since I've updated anything here, a whole year ago to be correct. I feel there is a lot going on inside. I feel young, alive and full of energy. The desire for adventures takes over. So we have sort of lived in a paradox for over 2 years now, with strict rules and little freedom. It has been exhausting at times to not just feel free, alive and and mentally naked. You know when you're in an unfamiliar environment and do not know what's waiting behind the next turn, that feeling has felt unrecognizable sometimes, but I know it still exists. I really missed writing, missed sharing and just missed being the old me, and that person is still here, just been on a break for a while. The glory of life is hard and unpredictable at times, and sometimes it hurts to feel existence, really. What makes me smile is that i am still very curious about my surroundings, people and the world in general, and as a colleague always says to me "The adventure has just begun for you" ... you just have to be willing to be the adventurer, which is scary and a exciting task at the same time.


I was just on a little trip in unfamiliar surroundings just for a few days to get a different perspective and a different input. Another smell, another language another humidity that took my soul by storm. My God I needed it. It hurt to leave, not only from the mediterranean breeze, but a person who also seemed equally lost on the same island at the same time. But it was beautiful, real and nice to be lost with someone together for a little while...











Thank you for reading, I be back soon!



JOIN MY MAILING LIST
RECENT POST